Det skrives mye om den nye arbeidsledige generasjonen ungdommer. Over 50% av ungdom under 25 år i Europa er definert som ledige – og dette er utdannede, resurssterke unge voksne som tvinges til å fortsatt bli boende hjemme ute av stand til å forsørge seg selv. Hvordan får man denne gruppen ut i jobb før de blir unyttige? I Norge er ikke tallene like kritiske, og vi har ikke like mange ledige blant denne aldersgruppen.
I Afrika derimot, er over halvparten av regionens arbeidsledige mellom 15 og 24 år. Dette tar brodden av den ellers så optimistiske økonomiske fremgangen på kontinentet, som i år ligger an til 4,5 % og 4,8 % til neste år. Dessuten avhenger den videre økonomiske veksten av at den økonomiske tilstanden i Europa ikke slår sprekker. Det vil få store følger for Afrikas eksport, turistnæring og utenlandske investeringer og ikke minst bistand.
Faktorer som forårsaker ledighet blant unge, varierer noe fra regioner og arbeids-rettssystemer. I store deler av vestlige Europa kan eksempelvis arbeidstakerrettigheter gjøre det vanskelig for unge å slippe til på gode stillinger. Det er både komplisert og kostbart å si opp fulltidsansatte, noe som fører til at arbeidsgiver gjerne kvier seg for å bemanne opp, mens de som allerede har fast jobb tviholder på denne. Dette tenderer i liten fleksibilitet i arbeidsstokken. En fellesnevner for ledighet blant unge globalt er imidlertid at unge deltagere i arbeidsstyrken ofte er de mest sårbare ved nedgangstider. Nyansatte er ofte de som kuttes først, mens nyutdannede finner få arbeidsgivere som er villige til å ansette. De som er heldige og får seg jobb, fanges ofte i lusete jobber. I Italia, Spania og Japan har eksempelvis selskaper begynt å oppnå større fleksibilitet i arbeidsstokken ved å tilby nye (unge) ansatte korttidskontrakter. Disse engasjementene, som noen ganger bare varer i noen få dager, er ofte dårlig betalt med få ansattgoder. En annen ulempe er at arbeidsgiver gjerne ikke investerer like mye i midlertidig ansatte.
I Portugal har dette ført til at arbeidsledig portugisisk ungdom med høyere utdannelse, flykter til tidligere portugisiske kolonier som til Angola, Mosambik og Brasil og får seg jobb der. Dette vitner om et nytt paradigmeskifte vi ikke har sett siden kolonitiden. Hva betyr dette for konkurransen på arbeidsmarkedet i land som eksempelvis Angola, hvor man allerede sliter med å få sysselsatt ungdommen?
Det afrikanske kontinentet har så langt klart å unnslippe de verste klørne til finanskrisen, og har bemerket seg som den raskest voksende regionen i verden. Man kan imidlertid spørre seg hvor lenge det vil vare, når fremtidens afrikanere ikke slipper til på arbeidsmarkedet. En annen vesentlig faktor som truer ytterligere fremgang er den eksplosive befolkningsveksten blant en allerede svært ung befolkning. Det forventes at antallet unge mellom 15 og 24 vil fordobles innen 2045. Dette er en enorm utfordring for kontinentet, men det kan også være nøkkelen til fremtidig velstand. – I så fall forutsetter det flere jobber. Mange flere jobber.
