Det er ikke bare nordboere som blir engstelige ved tanken på å skulle oppholde seg i Johannesburg. Også innenfor Sør Afrikas landegrenser har byen et frynsete rykte, og fremkaller hevede øyenbryn og oppgitt hoderisting.
Lev David er media-konsulent og skribent, og tidligere spaltist for en av landets største aviser, The Mail & Guardian. Han vokste opp i kystbyen Durban, men flyttet til Johannesburg hvor han har bodd og jobbet de siste fem årene. Vi stilte ham noen spørsmål om byen.
Hva tror du er årsaken til at Johannesburg blir oppfattet som så ekstremt farlig?
-Først av alt vil jeg si at Johannesburg er en farlig by. Men jeg har et par teorier om hvorfor dette har kommet litt ut av proporsjoner.
Fortell.
-Jeg var 14 år da vi hadde vårt første demokratiske valg her i Sør Afrika (1994), og like før og etter valget startet integreringen av landet. Grupper som tidligere hadde vært ekskludert – økonomisk og sosialt – fikk nå tilgang til ressurser de ikke hadde før. Jeg observerte Johannesburg på avstand, og det som slo meg mest var hvordan den svarte delen av befolkningen raskt inntok områder som tidligere hadde vært forbeholdt hvite. Denne raske endringen gjorde folk engstelige.
Så du mener at hurtig integrering er årsaken til at Johannesburg blir oppfattet som farlig?
-Integreringen skjedde mye raskere i Johannesburg enn i resten av landet, og var derfor mer synlig enn i byer som for eksempel Durban og Cape Town, som ennå ligger 10 år bak Johannesburg i forhold til integrering.
Det var stor skepsis til denne integreringsprosessen, og mange – uavhengig av rase – forventet en katastrofe. I 1992 var en fredelig løsning mulig – og for mange en selvfølge – men i årene som fulgte fryktet vi alle for hva dette kunne bety. Mange fryktet det verste. Og det verste var mulig. Det var her at forbindelsen mellom integrering og frykt ble skapt og sementert.
-De med ressurser var de som hadde mest å tape. Deres frykt er den samme som oppleves av mennesker som bor i land som har stor innvandring. Det er en frykt for å miste det man har, det være seg kultur eller materielle ressurser.
I Sør Afrika var de med mest ressurser også de som hadde lettest for å bli hørt i det internasjonale samfunnet – og derfor var det deres opplevelse av situasjonen som ble fortalt før, under og etter valget. Og alt blir fremdeles fortalt i sammenheng med hvordan disse menneskene opplevde det å være her tidlig på 90-tallet:
Johannesburg er skremmende og farlig.
Hvordan tror du media bidrar til å opprettholde dette inntrykket?
Media i Sør Afrika, som i resten av verden, er fastlåst i virkeligheten til de menneskene som jobber der. Aviser som er skrevet av Johannesburgs middelklasse reflekterer den frykt og engstelse de føler. Og det er deres stemmer som når fram til internasjonale medier, og deres stemmer som blir hørt på den nordlige halvkule.
Slik forsterkes inntrykket av at Johannesburg er farlig.
Føler du deg utrygg i Johannesburg?
Jeg kan ikke huske å ikke ha vært oppmerksom på muligheten for at noe fælt kan skje. Det er en del av meg som alltid er i forsvar, forsiktig og fornuftig. Jeg forventer ikke at det skal skje noe fælt, men forsvarer meg mot muligheten for at noe kan skje. Jeg er opptatt av akkurat det samme som folk som er lik meg er opptatt av, andre steder i verden.
